Ta “temperaturen” på ditt nettsted

Dyptgående prosesser for gjennomgang av nettsteder koster penger – til dels mange penger. Med noen enkle grep kan du selv utføre en “quick fix”.

De ulike elementene er vektet ut fra hvor viktige de er for nettstedets måloppnåelse. Måloppnåelsen kan for eksempel være at nettstedet lykkes i å spre informasjon, og/eller markedsføre bedriften på web. Noen av komponentene teller derfor også enn andre og vektes derfor tyngre. (Se vektingen i modellen under).

En bedrifts nettsted er viktig, og i økende grad, avgjørende både for lønnsomhet og merkevarebygging. Det er derfor avgjørende at man innimellom tar en gjennomgang av nettstedet for å sjekke at i alle fall det grunnleggende er på plass. I slike tilfeller er det bedre med en enkel ”quick fix” enn ikke å gjøre noe i det hele tatt. I Webkvalitet har vi utviklet en metode der vi på en enkel måte tar ”tempen” på ulike nettsteder. Via 28 variabler gir vi en score i følgende kategorier:

Konsept, Verdi, Avsender, Lay-out og design, Innhold, Triggerord, Enkelhet, Tilgjengelighet.

Analysen forteller med andre ord hvor høyt nettstedet scorer generelt, men gir også mulighet til å se poengene for hver kategori. På den måten kan man se hvor skoen trykker og raskt gjøre de nødvendige endringene.

Hva er nettstedet ment å være, og for hvem? Hva er konseptet? Informer om dette allerede i første skjermbilde. Her bommer mange. Til tider er det umulig å se hva slags nettsted det er før man har brukt litt tid, og tid er dessverre ikke noe man har på web. Brukeren avgjør i løpet av millisekunder om du er bryet verdt.

Som nettbruker er det også viktig at jeg føler at nettstedet har noen som helst slags verdi for meg. Finner jeg det jeg er på jakt etter temmelig fort, eller må jeg begynne å lete? Er det en nettbutikk vil jeg finne produktene med en gang, og transaksjonen må gå smertefritt.

Som avsender er det viktig at du har troverdighet på det du formidler. Du og organisasjonen må være de rette til å snakke om det dere snakker om.

Det kan også være lurt å spisse konseptet. Ikke forsøk å tekkes for mange. Det er fort gjort å ende opp med ikke å være noe spesielt for noen, i stedet for å være viktig for de man faktisk ønsker å henvende seg til.

Det er ikke utseendet som teller, heter det. I websammenheng er ikke dette helt riktig – både utseende og innhold teller. Lay-out og design er én av de viktigste punktene i analysen. Både plasseringen av elementene og hvordan de ulike elementene er formatert kan være suksesskritiske. Det er viktig, ikke bare for det menneskelige øye, men gjelder også i høyeste grad for søkemotorsynlighet. Det det er viktig å ha i tankene er ting som; er menyene mine plassert i topp eller i venstre marg, og opptrer de konsekvent? Hvordan er det med fontfarger, font typer og fontstørrelser? Er menyene indekserbare for søkemotor, utløses bannerblindhet unødig og hvordan er balansen mellom bilder og tekst?

Innhold er viktig – det er det brukeren kommer for. Skriv enkle korte setninger med muntlig formulering. Teksten skal kunne skumleses vertikalt så bruk avsnitt, kulepunkter og uthev enkelte ord. Skriv rett på sak og ikke mye bla bla og selvskryt.

For at brukeren skal finne frem på sidene er det viktig å bruke riktige ord på menypunkter, i tekst og på lenker – såkalte triggerord. Dette er ord brukeren har i sitt hode – ord som beskriver innholdet han leter etter. Det er brukerens ord, ikke ditt.

Vi kommer ikke til et nettsted for å lese men for å finne informasjon, kjøpe noe, hente et skjema osv. Vi har dårlig tid og ting skal utføres raskt. Sidene må derfor være enkle å finne frem på. Det skal være lett å utføre det jeg kom for å gjøre og det skal være greit å se hvor jeg er osv.

Det ingen vits å ha godt design, nyttig informasjon eller bra produkter dersom ingen finner deg. Websidene må være tilgjengelige. Det betyr at de må komme opp ved søk via en søkemotor, de må være tilgjengelige for synshemmede, og kodekvaliteten må validere.

Omtrent slik foregår en kvalitetsanalyse hos oss. Analysen er ingen dyptpløyende gjennomgang men gir et godt overblikk på hvordan ”ståa er” og gir deg et hint om hvor du bør begynne. Scorer du 100 poeng i vår kvalitetsanalyse, kan du benytte “kvalitetsmerket” på dine websider.

Les også om hvordan du kan få kvalitetsmerket på Webkvalitet.no

Målgruppemenyer – bra eller dårlig?

Var på Høgskolen i Vestfold i dag og holdt et foredrag. Igjen dukket spørsmålet om målgruppeinnganger på web opp. Det er mange kunder som har fått denne ideen solgt inn av en designer eller en informasjonsarkitekt: At de bør ha en forside der kunden definerer seg selv (“jeg er bedriftskunde”/”jeg er privatkunde” eller “Student”/”Lærer”/”Forsker” – bare for å nevne to eksempler.)

Men er slike målgruppeinnganger egentlig en god idé?

I utgangspunktet er det fristende å tro det. Målgruppeinnganger lar avsender dele opp innholdet i store bolker som hver for seg kan være lettere å håndtere enn helheten. I tillegg kan man tenke at målgruppeinnganger gjør det mulig å skreddersy innhold for en bestemt brukergruppe – igjen en fristende tanke.

Problemet er bare dette: At bruker orienterer seg på web i forhold til hva han leter etter, og ikke i forhold til hvem han er. Og siden det på web er bruker som er den aktive part, er det absolutt forretningskritisk at menyen på et nettsted gjenspeiler det bruker leter etter på en måte som er intuitiv for bruker selv.

En bruker som er på nettet for å kjøpe seg en printer, vil for eksempel finne det både irriterende og forstyrrende å tvinges til å velge mellom “privatkunde” og “bedriftskunde” før han finner informasjonen om printerne. Hvorfor skal han måtte identifisere seg som det ene eller det andre? Kan han ikke bare få vite hvilke printere som finnes, og så selv bestemme seg for hvilke modeller han er interessert i?

(Hvis avsender absolutt må vite om kunden er privat- eller bedriftskunde, for eksempel for betalingsrutinenes skyld, kan man jo spørre om dette i betalingsprosessen i stedet. Da oppleves det som relevant, i stedet for som et forstyrrende mellomledd.)

Når det gjelder å skreddersy informasjonen til en bestemt brukergruppe, er dette ofte risikosport på web. Hvor entydige er egentlig disse brukergruppene? Og hvor bevisst er bruker selv på å definere seg selv i den ene eller andre gruppen? Når vi nå har et medium som faktisk gjør det mulig for bruker å velge selv – er det ikke da bare tåpelig å insistere på at han skal identifisere seg som den av en bestemt gruppe? Er det ikke mye bedre å bare vise ham hva vi har av innhold, slik at han kan velge selv?

Det skal ikke mye scenarietesting til før målgruppemenyer viser sin svakhet. Personlig har jeg for eksempel en firmatelefon som jeg bruker privat, og et personlig selskap som abonnerer på en avis levert hjem til meg. Er jeg privatkunde eller er jeg bedriftskunde i disse tilfellene? Og enda viktigere: Hvorfor i all verden skal jeg behøve å ta stilling til dette? – Alt jeg ønsker å gjøre er jo å finne ut hvilke nye mobiltelefoner jeg kan kjøpe, eller kanskje å melde fra om at avisen ikke er kommet. Mitt brukerbehov, slik jeg oppfatter det, har å gjøre med det jeg ønsker å oppnå – ikke med hvem jeg er. Og spesielt ikke med hvem leverandøren mener at jeg er – noe som kan være noe helt annet enn hva jeg selv opplever. (Undertegnede sitter for eksempel med syv forskjellige bedriftskonti i nettbanken – men er alikevel privatkunde i bankens øyne.)

En god webmeny bør derfor heller beskrive informasjonen/produktene og la bruker velge selv enn å tvinge på bruker en ferdigtygd pakke med opplysninger som avsender tror at bruker er interessert i. For avsender tar feil minst like ofte som han har rett, og kanskje går bruker glipp av mye relevant informasjon på den måten. I beste fall tvinges bruker til mye ekstra og unødig klikking.

I tillegg kommer hensynet til søkemotorer. Når vi vet at god søkemotoroptimalisering indikerer at menypunktene i global meny bør være de søkeordene man ønsker best synlighet på (for eksempel “bord”, “stol” og “sofa” hvis man er en møbelfabrikk), sier det seg selv at “privatkunde” og “bedriftskunde” faller gjennom. Tror man virkelig at potensielle sofa-kjøpere går på Google og søker etter “privatkunde”?

Min egen holdning er derfor at målgruppemenyer på web er lite formålstjenlige. Noen ganger kan de til og med være direkte motproduktive – spesielt dersom de presenteres som eneste valgmulighet på siden.

Målgruppemenyer ser ut som om de handler om bruker, men i virkeligheten er det ikke bruker som hensyntas med slike menyer. Som regel springer de i stedet ut fra avsenders ønske om å segmentere målgruppene sine, eller de gjenspeiler avsenders interne organisering. Dermed er de heller ikke relevante i forhold til brukers behov.